Voldtektsmenn på frifot

To menn har voldtatt en bevisstløs kvinner, mens den tredje har tatt bilder. Mennene går fri. At kvinner fortsatt ikke har rettssikkerhet i Norge, må ses på som en total fallitterklæring mot rettssystemet.

Vi har sett nærmere på dommen. Hele dommen finner du HER. Mye av ansvaret er lagt over på hva som skjedde FØR hendelsen. Det står til og med at dersom den fornærmede var bevisst under starten av den seksuelle omgangen, så er det ikke ulovlig å fortsette etter bevisstløshet;

“Dersom retten ikke kan utelukke at fornærmede samtykket til den seksuelle omgangen og var ved bevissthet da den ble initiert, vil en eventuell bevisstløshet som inntrer underveis – på grunn av beruselse eller tretthet – ikke innebære at fortsatt seksuell omgang anses straffbart, med mindre gjerningspersonen går over til mer inngripende handlinger etter at den andre har sovnet, jf Rt 2003 side 687.”

Videre står det:

“Slik retten ser det, er det først og fremst de 54 fotografiene som er tatt i tidsrommet 3.45 – 4.52 som kan underbygge den gjerningsbeskrivelsen som er angitt i tiltalen. Retten kan langt på vei slutte seg til påtalemyndighetenes vurdering av at fornærmede fremstår som slapp og lite deltakende i seksuelle kontakten som pågår. På de bildene hvor fornærmedes ansikt er vist, har hun øynene lukket. Retten vurderer fornærmedes mangel på delaktighet som særlig påtakelig for de bildene som er tatt fra rundt klokken 4.15 og utover. På disse bildene ligger fornærmede slapt i samme posisjon, og det er ingenting i billedmaterialet som tyder på at hun er ved bevissthet. Fornærmede fremstår som hun sover. Selv om fotograferingen av henne i denne delen av seansen er mer nærgående, gir bildene imidlertid ikke grunnlag for å hevde at den seksuelle kontakten endrer karakter i løpet av seansen til å bli mer inngripende mot slutten.”

Men etter denne vurderingen, dømmes de allikevel ikke:

“..etter strafferettens beviskrav ikke kan utelukkes at fornærmede har samtykket til den seksuelle kontakten som er beskrevet i tiltalen. De tiltaltes handlinger faller derfor utenfor straffebudet i straffeloven (1902) § 192 første ledd bokstav b, og de tiltalte må som en konsekvens av dette frifinnes.”

Samtidig konkluderer retten med:

” Selv om det ut fra bildene ikke kan utelukkes at hun var våken og deltakende under den innledende fasen, mener retten at både bildene og sakens øvrige bevis med klar sannsynlighet taler for hun ikke på noe tidspunkt var i stand til å motsette seg den seksuelle omgangen, og at hun heller ikke på annen måte ga noe forutgående samtykke til de handlinger som ble gjennomført.” “… På ovennevnte bakgrunn finner retten at det foreligger ansvarsgrunnlag både for oppreisning, menerstatning og kravene om erstatning for økonomisk tap.”

Dette viser nok en gang at vi må kjempe videre for rettssikkerhet for kvinner – Les Kvinnefrontens krav til Justisdepartmentet

Bli med å demonstrere utenfor Stortinget lørdag 20 mai kl.1300!