Frontfagsmodellen og den kollektive lønnsdannelsen

Kollektive landsomfattende tariffavtaler i Norge er svært viktig for fagbevegelsen og for mange lavlønte. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i tariffoppgjørene.

Praktiseringen av frontfagsmodellen må være fleksibel nok til at grupper som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen prioriteres. Bare slik kan vi endre på eksisterende lønnsforskjeller, heve kvinnelønna og oppnå likelønn. Det er også viktig å påse at tiltak for å utjevne lønnsforskjeller ikke blir reversert i lokale forhandlinger.

Spørsmålet om lønnsløft for kvinnedominerte yrkesgrupper omtales i flere av Fafos publikasjoner, bl. a i Fafo 2023:14 og 2023:15, på bakgrunn av erfaringer fra Danmark og Sverige og rekrutteringsproblemer i flere av velferdsstatens yrker. Dette er også en aktuell diskusjon her i Norge. Det vises bl.a. til Likelønnskommisjonens understreking av at et slikt lønnsløft må gjennomføres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet og med midler ut over den økonomiske ramma som er til fordeling.

Kvinnefronten vil oppfordre partene til å se på hvordan staten kan bidra med midler ut over ramma, og med det ta et ansvar i arbeidet med å heve lavlønte kvinnegrupper i offentlig sektor. Dette er et viktig tiltak for å få slutt på verdsettingsdiskrimineringen av kvinners arbeid.