Tillit til kvinner!
Når regjeringen skal modernisere abortloven, er ikke kvinnebevegelsen inkludert. Derfor har vi laget vårt eget skyggeutvalg.
Cathrine Linn Kristiansen (Leder i Kvinnefronten), Ane Stø (Leder i Kvinnegruppa Ottar), Tone Brekke (Styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening) og Eli Aaby (Landsstyremedlem i Kvinnefronten)
Kvinnebevegelsens kompetanse og engasjement har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen i Norge. Vi har stått i bresjen for allmenn stemmerett og politisk representasjon, vi har stått på for kvinners rettigheter i arbeidslivet og utvikling av velferdsstaten og vi har tatt opp vanskelige temaer som menns vold mot kvinner og seksuelle overgrep.
Uten press og aksjoner fra kvinnebevegelsen hadde ikke Norge fått selvbestemt abort fram til uke tolv i 1978. Uten kvinnebevegelsen kunne de to regjeringene til Erna Solberg lagt nye hindringer for kvinners adgang til abort. Vi stanset dem i 2013, og lyktes delvis i å stanse dem i 2019. Vi klarte å beholde sykdom og skade hos fosteret som grunnlag for aborter etter tolvte uke, men de fikk innført at fosterreduksjon som var bestemt før tolvte uke skal behandles i nemnd.
Da regjeringen i fjor satte ned et utvalg som skulle gjennomgå og modernisere abortloven var kvinnebevegelsens kompetanse og erfaring ikke inkludert. Verken kvinnebevegelsen eller sentrale gynekologer med abort som spesialfelt fikk plass i dette utvalget. Det er bekymringsfullt at utvalget vil mangle det viktige kvinneperspektivet. Det er kvinner som blir uønsket gravide, det er kvinner som bestemmer seg for abort eller ikke, det er kvinner som har erfaring med hvordan helsetjenestene ved abort er og det er kvinner som har erfaringer fra å stå til doms i abortnemnd.
Kvinnebevegelsen er bekymret for et utvalg som mangler perspektiv og kompetanse på kvinners reproduktive helse og rettigheter og på kvinners erfaringer med abort. Vi er bekymret for manglende perspektiv på kvinneundertrykking og hvordan den gir seg utslag, og ikke minst, manglende kompetanse på etisk refleksjon med feministisk perspektiv. I et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå lovendringer som vil ha konsekvenser for hele den kvinnelige befolkningen, er det oppsiktsvekkende at våre perspektiver ikke er inkludert.
Vi i Kvinnebevegelsen har derfor satt ned vårt eget skyggeutvalg til det regjeringsoppnevnte abortutvalget. Kvinnebevegelsens skyggeutvalg vil bidra til å utvide og nyansere debatten om abort og abortlovgivning. Kvinners erfaringer med abortloven, feministisk etikk, kunnskapsbasert medisin og juss er helt nødvendig å få presentert og diskutert når det endelig åpnes for å fornye abortloven.
«Hva gjør nemnda etter at de har nektet en kvinne abort? Ingenting»
Vårt råd til regjeringen er å slå fast at det ikke er behov for å finne alternativer til abortnemndene, ut over kvinners selvbestemmelse. Vi vet at kvinner tar veloverveide avgjørelser om de selvbestemte abortene, og kvinners gode vurderinger slutter ikke ved uke 13 i svangerskapet. Det er solid kunnskapsgrunnlag i abortstatistikken for at nemndene er enige i kvinnenes vurderinger i mer enn 95 prosent av de cirka 500 abortbegjæringene de behandler hvert år. Vi har mye kunnskap om hvor belastende det er å møte i abortnemnd, fortalt av modige kvinner i bøker og avisartikler.
Da nemndene kom inn i loven i 1960, var det for å styrke legenes stilling. Argumentene for å beholde nemndene ved lovendringene i 1975 og 1978 var at de skulle passe på at det bare er «de riktige» abortene som blir utført og at det ikke skal være for lett for kvinner å ta abort. Premisset for dette tankegodset er at kvinner er fosterets fiende. For moderne mennesker høres det fjernt ut at bare en kvinne tvinges til å føde, så vil svangerskapet og fødselen omvende henne fra fiende til god mor. Vi kjenner igjen dette premisset i argumentene om at abortnemndene skal ivareta fosterets rettsvern. Hva gjør nemnda etter at de har nektet en kvinne abort? Ingenting. Ingen veit hvor mange av de – heldigvis få – kvinnene som får endelig avslag i abortnemnda som føder levende barn. Noen av dem tar abort i andre land. Abortnemndene fører til at abortene utsettes, og at det blir flere seinere aborter. Abortnemndene beskytter ingen fostre.
Abortnemndene representerer en sterk mistillit til kvinner, kvinner som i alle andre forhold i livet er myndige settes under formynderskap i nemndmøtet. Kravet om en ny og moderne abortlov med kvinners helse og rettigheter som formål vokser seg sterkere. Skyggeutvalgets målsetting er å vise bredden og dybden i dette kravet.
Hvert år gjennomføres omtrent 11.000 aborter i Norge. Tallene har vært jevnt synkende, akkurat som fødselstallene. 95 prosent av abortene skjer før utgangen av tolvte uke. Abortene bestemmes av den gravide aleine, eller hun bestemmer seg sammen med de(n) hun velger å søke råd hos. Dette fungerer svært bra.
Kvinnebevegelsens skyggeutvalg vil gi innspill til debatten om grunnlaget for en moderne abortlov gjennom kronikker, debattmøter og en egen rapport til storting og regjering.
Vi har fått nok av kvinneforakt og mistenkeliggjøring av kvinner som velger abort. Vi trenger ikke abortnemndene, vi trenger ikke hindringer som fører til seinere aborter. Vi vil ha slutt på påføring av skam og skyld når kvinner tar abort. Vi vil ha en ny og moderne abortlov med kvinners rettigheter og helse som formål.