Kvinnebevegelsens abortuvalg - Høringssvar til ny abortlov, Prop 117 L (2023-2024)

Høringssvar til forslag til ny Abortlov og Prop 117 L (2023-2024) 

Kvinnebevegelsens abortutvalg ser fram til helse-og omsorgskomiteens behandling av forslaget til ny abortlov Prop 117 L (2023-2024) r. Etter vår oppfatning er det mange uklarheter i proposisjonen og forslaget til lovtekst. Som tidligere ønsker vi å bidra til en god debatt og til en ny abortlov med kvinners rettigheter til trygg abort som formål.

Til § 1: Kvinnebevegelsens abortutvalg mener første og siste del av formålsparagrafen er en klar forbedring av kvinners rettigheter:  “Loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter, og at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte” og “Loven skal sikre gravide mulighet til å ta selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv basert på objektiv og nøytral informasjon og uten å bli utsatt for press.”

Den midterste setningen “Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet", er etter vår oppfatning svært problematisk og må strykes dersom formålet er å sikre gravide rett til selvbestemmelse. 

Formuleringen “sikre respekten for det ufødte liv” bidrar til å skape et skille mellom den "respektfulle staten” og den “respektløse kvinnen”. Dette forsterkes av begrunnelsen i proposisjonens 6.1.4, 4de avsnitt (s 32): “(L)ovens krav om at den abortsøkende må ha tillatelse fra en nemnd for å ha rett til abort etter et bestemt uketall, er begrunnet i samfunnets ønsker om å sikre respekten for det ufødte liv.” Premisset her er at den enkelte kvinne ikke innehar moralsk eller etisk kapasitet til å vise fosteret respekt, men at dette er en vurdering som må overlates til staten eller samfunnet gjennom abortnemnda. Det argumenteres her som om det bare er abortnemndene som kan gi en respektfull og moralsk vurdering. 

Begrepet “det ufødte liv” tilslører mer enn det oppklarer. “Foster” er den vanlige betegnelsen og det er ingen uklarheter om hva et foster er. Det er fortsatt skam knyttet til det å ta abort i dagens samfunn, lovgiver bør ikke bidra til å opprettholde fordommer, myter og skam rundt abort.

Formuleringen “retten til å fullføre svangerskapet”, er problematisk fordi den henviser til en ikke eksisterende abort-tvang. Hvis lovgiver ønsker å styrke retten til å fullføre et svangerskap, bør det vurderes å ta dette inn i lov og retningslinjer for svangerskaps- og fødselsomsorgen. Det samme gjør omsorgen for fosteret.

Til §3: Kvinnebevegelsens abortutvalg ønsker en abortlov uten abortnemnder. Vårt forslag til §3 er: “Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort.” Siden det ikke ser ut til å være politisk vilje til full selvbestemt abort i Stortinget i denne omgang, vil vi derfor kommentere kriteriene for å få tillatelse til abort. 

Vi er bekymret for at den foreslåtte §3 c-d innebærer en innskjerping i forhold til gjeldende §2 c. Det er skapt et inntrykk av at forslaget til ny abortlov innebærer en utvidelse av kriteriene. Se formuleringene i Kap 20: “Av hensyn til den gravide og en skånsom prosess vil imidlertid ikke hun i slike tilfeller måtte begrunne sitt valg om abort. Det er tilstrekkelig at medisinske forhold dokumenteres” (s 112).  

Kap 8.”Vilkår for å innvilge abort etter grensen for selvbestemmelse”, gjør departementet det helt klart at “Til forskjell fra dagens bestemmelser, er adgangen til abort ikke knyttet direkte til forhold ved fosteret” (s 47). Videre: “Abort skal imidlertid innvilges dersom tilstander ved fosteret eller forhold ved den gravide gjør det særlig krevende for den gravide å gjennomføre svangerskapet eller fødselen, eller dersom disse forholdene gjør barnets oppvekst og den fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.” Vi er bekymret for at dette gjør at kvinner som møter abortnemndene må framstille seg som mindre ressurssterke og at møtene dermed oppleves enda mer nedverdigende og ydmykende. Dette forsterker abortnemndenes inngripen i kvinners verdighet og menneskerettigheter som retten til privatliv.

Vi foreslår derfor at ny §3 d presiserer at medisinske forhold og kvinnens egen vurdering skal vektlegges. 

Til § 3, siste ledd “Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødselen.”

Dette er en innskjerping av ukegrensen på 22 uker, som blir flyttet fra forskrift til lov. Kvinnebegevelsens abortutvalg mener, som WHO, at det ikke skal være ukegrense for tillatelse til abort i lovgivingen. Uke 22 begrunnes ofte med “levedyktighet”, dette er svært vanskelige og individuelle vurderinger som ikke kan fastslås i loven.

Siste avsnitt i kap 5.4.2.3 sier: “Samlet sett må det legges til grunn at forbudet mot tortur pålegger statene en viss plikt til å åpne for abort i saker der svangerskapet er et resultat av voldtekt eller incest, eller der fosteret ikke er levedyktig. Statene må sikre at kvinner i særlig sårbare situasjoner grunnet ovennevnte forhold har tilgang til trygg abort uten å utsettes for uholdbare påkjenninger. Regler som åpner for abort ved tvang kan også komme i konflikt med torturforbudet.”  Ut fra dette mener vi at Stortinget må sikre kvinner rett til abort etter incest og voldtekt også etter uke 22. Nesten alle barn og kvinner som er i denne situasjonen vil be om abort lenge før utgangen av uke 22, men vi må sikre at det er mulig å ivareta de få, spesielt alvorlige tilfellene og sårbare kvinnene. 

Vi foreslår derfor at Stortinget legger til “... og ved incest, voldtekt og mindreårige” i siste setning i §3. 

Til § 11: Kvinnebevegelsens abortutvalg er videre bekymret for at departementet foreslår å redusere antallet nemnder (jf. kap 15). Færre nemnder vil føre til lengre reisevei og gjøre møtet i nemnda vanskeligere for sårbare kvinner som ikke behersker eller er vant til digitale møter. Det må gjøres tydelig i forskriftene til loven at kvinner med lang reisevei også har rett til å møte i nemnda og det må legges til rette for det, bl.a. med dekning av reiseutgifter. Dette må også gjelde den eller de kvinnen ønsker å ta med seg til møtet.  

Vi er også bekymret for at en økning av antallet nemndsmedlemmer fra 2 til 3 forsterker avmakts- og underlegenhetsfølelsen kvinner beskriver fra møter med nemndene.

Vi er kritisk til at jurist skal inn i nemnda, dette kan gå på bekostning av kvinners rettsvern. Det må understrekes enda sterkere i forarbeider og forskrift at juristen skal “...ivareta rettssikkerheten til de abortsøkende” (s 92 i prop 117 l). Når begrunnelsen for å opprettholde abortnemndene i resten av forarbeidene og lovteksten ligger i statens ønske om å sikre respekten for fosterets rettsvern er det grunn til å frykte at juristene kan se mer til fosteret enn til den gravide kvinnens eller jentas rettsvern. Vi er også bekymret for at juristene ikke har faglig kompetanse til å vurdere viktigheten av svært rask saksbehandling.

Til §19: Vi foreslår at bestemmelsen i dagens forskrift om at helsepersonell som reserverer seg mot å delta i abortinngrep ikke kan sitte i abortnemnd videreføres.

Til §19: Ankenemnda skal ha flertall kvinner, slik som abortnemnda. 

Til § 22: Det bør fastslås at gravide skal ha rett på tjeneste så nært seg som mulig. Det er ikke tilfredsstillende dersom kvinner må reise langt for å få tilgang til abort. 

Til §24: Reservasjonsrett for helsepersonell. I gjeldende rett er reservasjonsretten forskriftfestet og kvinnens rett til abort står sterkere. Ved å lovfeste reservasjonsretten kan det føre til dårligere tilgang til abort, særlig ved små sjukehus eller i små kommuner. Vi mener resrevasjonsretten bidrar til å opprettholde stigma knyttet til abort. Det er ingen andre behandlinger helsepersonell kan reservare seg mot og dermed heller ingen andre pasientgrupper enn kvinner i fertil alder. 

For øvrig mener Kvinnebevegelsens abortutvalg at abort skal være tilgjengelig, trygt og gratis.

I kapittel 13 etterlyser departementet en særlig begrunnelse for at abort skal være gratis for kvinner uten fast opphold. Vi vil peke på erfaringene med illegale og helsefarlige aborter som en særlig grunn til at abort bør være gratis og lett tilgjengelig også for kvinner uten fast opphold. Departementet mener det vil sende feil signaler om abort er gratis, men ikke fødsel. Det logiske svaret, hvis formålet er å sikre god helsehjelp til gravide og økt respekt for fosteret med svangerskapets lengde, er at begge deler blir gratis. Kvinner uten fast opphold, er mer sårbare enn de som allerede har gratis helsehjelp knyttet til graviditet og fødsel.

Vi mener derfor at det må presiseres at abort skal være gratis for alle som oppholder seg i riket, jf §2.