Statsbudsjetthøring: likelønn og finansiering av kvinneorganisasjoner
Kvinnefrontens innspill til Statsbudsjettet 2022 – kapitler fordelt til Familie- og kulturkomiteen.
Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig radikalfeministisk kvinneorganisasjon. Vi jobber for full kvinnefrigjøring, og engasjerer oss i et vidt spekter av saker, fra arbeidsliv, vold, familieliv, porno og prostitusjon til internasjonal solidaritet. Vi har drevet et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden oppstarten i 1972.
Styremedlem Nora Uvsbakk i høring
Først vil vi si litt om støtte til kvinnebevegelsen. Det er et demokratisk problem at kvinneorganisasjoner fortsatt får for lite støtte i sitt arbeid for å mobilisere kvinner i kampen for å realisere likestilling i Norge. Den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen i kampen for kvinners rettigheter og for å få kvinner til å søke politisk makt i fagbevegelsen og i folkevalgte organer. Økt støtte til kvinneorganisasjoner over statsbudsjettet er derfor avgjørende for å trekke flere med – og få fram flere perspektiver – i demokratiske prosesser. Dette er ekstra prekært i år, hvor vi ser at koronapandemien har hatt særskilt negative konsekvenser for forekomsten av vold mot kvinner, økt fattigdom blant kvinner osv. Disse talla var allerede for høye før pandemien, og her vil kvinnebevegelsen og kvinneorganisasjonenes viktige arbeid bli enda viktigere framover. Da trenger vi også mer midler til å drive arbeidet vårt. I 2021 var den samla potten for drifts- og prosjektstøtte på familie- og likestillingsfeltet på 7,14 millioner. Det kom fram i tilleggsproposisjonen lagt fram 8. november at regjeringa ønsker å øke denne potten med 2 millioner, som jo selvfølgelig er bra. Men summen er fortsatt alt for lav, og kvinnebevegelsen sitter fortsatt igjen med smuler sammenligna med andre diskrimineringsgrunnlag og andre deler av frivillig sektor i Norge. Til sammenligning har Oslo kommune en egen pott til «Tilskudd for likestilling og kvinnefrigjøring», som er på 5 millioner – altså hele 70% av det staten tilgodeser til et breiere felt av nasjonale kvinne-, likestillings- og familieorganisasjoner. Det er uholdbart at finansieringa til den organiserte kvinnebevegelsen er prisgitt godviljen til enkeltkommuner og egne medlemmer. Vi trenger økte rammebevilgninger for å kunne drive skikkelig kvinnepolitikk.
Videre vil vi si at det er positivt at den forrige regjeringa la fram en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked, og sjøl om det er mange fine ord i denne, mangler dem fortsatt konkrete og kraftfulle virkemidler. Vi ser at kvinnedominerte yrker og kvinner generelt fortsatt taper i lønnsutviklinga, og Kvinnefronten savner skikkelige tiltak for å snu denne trenden. En likelønnspott vil være et viktig steg på veien til å jevne ut lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, og er noe ei regjering med Arbeiderpartiet i spissen burde se viktigheta av å sette av penger til i statsbudsjettet. For sjøl om dette arbeidet selvfølgelig må være – og er – forankra i fagbevegelsen, kommer vi ingen vei uten politisk vilje fra helt sentralt hold. Kvinner i Norge tjener fortsatt i snitt 13% mindre enn menn, og ei skikkelig satsning på likelønn, helst i kombinasjon med 6 timers arbeidsdag, er helt sentrale virkemidler for å jevne ut disse forskjellene.
Til slutt vil jeg si at det er spennende at Norge skal overta ordførerskapet på kjønnslikestillings- og lhbt-feltet i Nordisk ministerråd i 2022. Da forventer Kvinnefronten et tydelig og sterkt fokus på kvinners rettigheter i det arbeidet, og at det også speiles i ei mer tydelig satsning på feltet på hjemmebane.