Merking av retusjert reklame

Kvinnefronten har i mange år arbeidet for å redusere kropp- og skjønnhetspress, som vi ser at i omfang og tyngde særlig rammer unge jenter og kvinner. Det er positivt at barne- og familiedepartementet ser på løsninger for merking av retusjert reklame. Vi mener imidlertid at forslaget ikke strekker seg langt nok, og sender derfor inn dette høringssvaret;

Vi støtter departementets forslag om å innføre en plikt til å merke retusjert reklame. Slik departementet skriver i høringsnotatet, vil merking bidra til viktig bevisstgjøring. Videre støtter vi at plikten lovfestes og at brudd på plikten til å merke sanksjoneres.

Kvinnefronten mener imidlertid at plikten til merking av retusjert reklame ikke kan begrenses til kroppsfasong. I høringsnotatet foreslås det at endringer i hode, hud og hår ikke omfattes av kravet om merking. Konsekvensen av dette er at annonsørene kan fortsette å retusjere modellene slik at de på bilder får unaturlig glatt hud fri for rynker, kviser mv., og de kan retusjere størrelsen på nese, avstand mellom øyne, høyde på panne og så videre. Summen av disse mulighetene er en ganske omfattende retusjering av en modell sitt ansikt, og vil opprettholde urealistiske og usunne idealer om utseende og skjønnhet.

Vi vil påpeke at reklame som viser urealistiske bilder på hode (ansikt) og hud er en viktig del av kropp- og skjønnhetspresset som rammer unge jenter og kvinner. Det har blitt vanligere å endre på utseendet med operasjoner, botox, restylande mv. For mange har slike endringer blitt normalisert. I en undersøkelse gjennomført av Norstat i 2015, svarte én av ti unge at de ønsker å endre på utseendet sitt. I Ungdata-rapporten fra 2018 fremgår det at 35 prosent av jenter opplever «mye eller svært mye» kroppspress. Til sammenlikning rapporterer 10 prosent av guttene det samme. Dette viser at utseende- og skjønnhetspresset rammer jenter ekstra hardt. Undersøkelsene underbygger behovet for at plikten til å merke retusjert reklame også må omfatte retusjering av hode, hud og hår.

Kvinnefronten stiller seg selvsagt positive til mer mangfold i reklame, holdningsskapende arbeid, undervisning om reklame og økt psykologhjelp til barn og unge. Samtidig vil vi påpeke at dette ikke er tilstrekkelig for å komme problemet til bunns.

Kropp- og skjønnhetspresset henger tett sammen med de trange kjønnsrollene som gjennomsyrer samfunnet vårt. Departementet og regjeringa må ta tak i dette hvis man skal komme i mål med å redusere presset på utseendet. Problematisering av kjønnsroller må inn i barnehage og skole, slik at barn får et bevisst forhold til dette fra tidlig alder.

I tillegg mener vi det bør sees på om forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame i markedsføringsloven § 2 annet ledd bør håndheves av diskrimineringsnemnda, og ikke forbrukerombudet slik det gjøres i dag.

Vennlig hilsen

Kvinnefronten