Vår høringsutalelse om reservasjonsretten
Kvinnefrontens høringsutalelse fastlegers henvisning til abort
Kvinnefronten takker for anledningen til å uttale seg i en sak som angår alle våre medlemmer, og som vi anser som en svært viktig sak fordi den vil ramme sårbare kvinner i en utsatt situasjon.
Debatten rundt reservasjonsretten har utviklet seg til å bli et stort politisk tema som engasjerer mange. Mobiliseringen rundt 8. mars 2014 og tilstrømningen til vår organisasjon viser blant annet dette. For veldig mange kvinner oppleves forslaget som et angrep på abortretten og et første steg på veien til en reversering av de rettene som vi var med å kjempe frem på 70-tallet. En forutsetning for full kvinnefrigjøring er fullstendig råderett over egen kropp og reproduksjon. Kvinnefronten mener at forslaget om reservasjonsrett/mulighet vil sette kvinner som ønsker abort i en særlig utsatt posisjon for skam, forslaget vil i praksis innskrenke kvinners råderett over egen kropp
Kvinnefronten har lest høringsnotatet med interesse og mener at:
Forslaget er en uthuling av abortretten
Forslaget diskriminerer kvinner som pasientgruppe
Forslaget er inkonsekvent. Vi mener at bruken av ordet «reservasjonsmulighet» kun er en politisk eufemisme.
Forslaget kan gi implikasjoner. Departementet har ikke vurdert implikasjonene lovforslaget kan få for nye krav til reservasjonsrett/-mulighet som kan dukke opp i spesialisthelsetjenesten og/eller andre yrkesgrupper.
Uthuling av abortretten
I dagens abortlov har helsepersonell bare rett til å reservere seg mot å utføre inngrepet. En har ikke rett til å reservere seg fra å gi informasjon, pleie eller håndtere kvinner som søker abort utenom dette. Å innføre en ny rett/mulighet for fastleger kan derfor vanskelig sees på som noe annet enn en uthuling av abortretten.
Norske kvinner har i følge abortloven rett til å begjære abort. Kvinner har rett til å oppsøke behandlende avdeling direkte, men for mange vil det være mest naturlig å kontakte nærmeste lege/fastlege i første omgang. For di som er i tvil om de ønsker abort, men i første omgang ønsker informasjon og eventuelt bekreftelse på graviditeten er heller ikke direktekontakt med en avdeling førstevalg. Behandlingen kan ligge langt unna bosted og ikke alle har kjennskap til hvor de kan ta abort eller hvordan dette gjøres. Mange vil også føle det tryggest å oppsøke den legen de kjenner fra før og som kjenner dem. Hos legen signerer kvinnen begjæringen og legen signerer på at informasjon om inngrepet er gitt. Legen sin signering er ikke et samtykke til abortinngrepet og legen er ikke juridisk ansvarlig for kvinnens abortbegjæring. Den er heller ikke juridisk nødvendig som en henvisning i og med at kvinnen har rett til å ta direkte kontakt med avdelingen.
Med en livstidssannsynlighet for å ta abort i løpet av sin fertile karriere på ca 40% er dette et inngrepet som mange kvinner vil trenge hjelp til. Noen kvinner kjenner seg veldig sårbare i en slik situasjon og det siste de trenger er en avvisning fra fastlegen. Dersom fastlegen reserverer seg, frarøves kvinnen sin lovfestet helsehjelp fra den legen som vet mest om hennes tidligere sykdom/psykososial belastning og derav også har høyest kompetanse for å følge henne videre.
Forslaget diskriminerer kvinner som pasientgruppe
Norge har forpliktet seg til å følge The Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (CEDAW). I CEDAW står det i Artikkel 12: «States Parties shall take all appropriate measures to eliminate discrimination against women in the field of health care in order to ensure, on a basis of equality of men and women, access to health care services, includi ng those related to family planning»
Dersom regjeringa innfører reservasjonsrett/-mulighet for fastleger for henvisning til abort så blir kvinner en pasientgruppe fastleger får rett til å reservere seg mot. Med en reservasjonsrett/-mulighet vil det alltid være en sjanse for at kvinner kan bli avvist på legekontoret, fordi pasienten av ulike årsaker (alder, norskferdigheter o.l) ikke er klar over at fastlegen reserverer seg, fordi hun får en reserverende legevikar eller fordi det rett og slett er fullt på listene til andre ikke-reserverende fastleger
Ingen skal være nødt til å oppleve diskriminering på bakgrunn av kjønn, seksuell legning eller hudfarge. Kvinnefronten mener forslaget fra regjeringa er diskriminering av kvinner og i strid med CEDAW.
Forslaget er inkonsekvent
Forslaget ønsker å anerkjenne legers rett til samvittighetsfrihet i forbindelse med inngrep som gjelder liv og død. Enkelte av disse legene anser destruksjon av overskytende embryo eller innsetting av kobberspiral som likestilt med abort i og med at det forhindrer at befruktningen kan bli til et fullendt svangerskap. De mener at alle disse tre inngrepene handler om liv og død og er i strid med deres samvittighet. I samfunnet har man ulike syn på i hvilken grad disse inngrepene handler om liv og død. Når regjeringen velger å avslå fritaksmulighet fra henvisning til fertilitetsbehandling og innsetting av spiral, men velger å gi fritaksmulighet for abort så tar regjeringen et moralsk standpunkt. Samtidig er de inkonsekvente i sitt syn på rett til samvittighetsfritak
Fastlegen er ikke juridisk ansvarlig for begjæringen om abort. Legen er sådan ikke direkte involvert i liv og død. vinnefronten mener forslaget medfører en moralsk fordømmelse av abort som inngrep, og med det også kvinnen som tar abort. Vi anser at kvinners rett til ikke å diskrimineres som pasienter veier tyngre enn fastlegers rett til samvittighetsfrihet når legen ikke er direkte involvert i liv og død.
Reservasjonsrettighet/-mulighet
Regjeringen legger stor vekt på at dette forslaget kun innebærer en «reservasjonsmulighet» og ikke en rettighet siden det ligger visse begrensninger i lovforslaget. Fastlegen må ha inngått skriftlig avtale med en annen fastlege som vil ta imot pasientene og kvinna skal kunne møte denne legen innen én virkedag. I tillegg må man ha avtale med kommunen. Vi vil minne om at ut fra lovens tekst i dag så har heller ikke sykehusleger mer enn en reservasjonsmulighet ut fra regjeringens definisjon av begrepet, derfor forstår vi ikke at det skilles på begrepene i lovforslagets tilfelle. Leger ved sykehus kan ikke påberope seg en rett til reservasjon ut over det avdelingen er villig til å gi dem. Sykehusavdelingen er forpliktet til å ha nok leger som vil utføre inngrepet og har en rett til å unnlate å tilsette leger som vil reservere seg. Sykehusleger er slik sett prisgitt at det finnes andre leger i avdelingen som er villige til å utføre abort og at avdelingen er villig til å la legen reservere seg. Det skal også her inngås en skriftlig avtale. I dagens lov kalles dette er reservasjonsrett, men det er ingen større juridisk rett enn regjeringens forslag om «reservasjonsmulighet»
Kvinnefronten har fulgt forslaget om reservasjonsrett fra den ble fremmet etter regjeringsskiftet, frem til i dag. Vi var tilstede på den åpne høringen den 5.desember 2013 og vi har sittet på galleriet da forslaget har vært diskutert i Stortingets spørretime. Vi registrerte at lovforslaget skiftet navn fra reservasjonsrett til reservasjonsmulighet, kort tid etter høringen i desember
Kvinnefronten mener at regjeringens vektlegging av at dette er en mulighet og ikke en rettighet, er en uriktig påstand og en politisk eufemisme som har oppstått i kjølvannet av folkets reaksjon på forslaget
Implikasjoner
Andre yrkesgrupper, som helsesøstre, farmasøyter, jurister eller politi kan i dag ikke reservere seg mot å gjennomføre lovvedtak de er uenige i, uten sanksjoner. Kvinnefronten er bekymret for at en åpning i fastlegers reservasjonsrett og diskriminering mot kvinner, kan åpne for ulike krav til reservering og diskriminering også i andre yrkesgrupper
Helsepersonell kan i dag få fritak fra å delta ved kirurgisk abortinngrep samt ordinere medikamenter ved medisinsk abort. Leger ved gynekologisk avdeling får imidlertid IKKE fritak for å undersøke, informere, vise videre i systemet, skrive under begjæring e ller etterkontrollere abortsøkende kvinner. Forslaget fra regjeringen medfører at fastleger får en rett ut over det sykehusleger har. Hvis man anser at fastleger skal kunne fritas så vil også leger og evt. annet involvert helsepersonell ved de avdelinger som behandler abortsøkende kvinner også måtte kunne fritas.
Kvinnefronten mener at regjeringen ikke har vurdert implikasjonene en slik utvidet rett til reservasjon kan føre til i spesialisthelsetjenesten og krav om lik rett til samvittighetsfritak som annet involvert helsepersonell og andre yrkesgrupper vil kunne påberope seg
Konklusjon
Kvinnefronten går imot at fastleger skal kunne reservere seg mot å ta hånd om abortsøkende kvinner. Vi anser forslaget for å være en diskriminering av kvinner og et brudd på regjeringens plikt til å ta vare på kvinners lovfestet rett til helsehjelp