Gradering av voldtekt

Svar til Synnøve Bratlie:

I Aftenposten i dag kan psykiater Synnøve Bratlie fortelle oss at det er «veldig stor forskjell på en overfallsvoldtekt og på noe som skjer med en mann du kjenner, etter at du har drukket og hatt kroppskontakt»

Bratlie mener at vi skal se etter nyanser og store forskjeller i voldtektslandskapet. På grunnlag av dette skal vi så gradere hvor ille en voldtekt er, og utmåle straffen deretter. Slik argumenterer hun for at straffen for en voldtekt skal ha sammenheng med ettervirkningene overgrepet har på offeret.

Kvinnefronten mener at et overgrep er ett overgrep, og at en voldtekt ikke skal graderes i alvorlighetsgrad utifra hvor traumatisk dette er for offeret.  En voldtekt er like alvorlig som handling og fenomen uansett omstendigheter, og Bratlie gjør dette langt mer komplisert enn det egentlig er. Rundt en voldtekt er det like mange forskjeller i omstendigheter, som rundt ett mord eller ett ran. Men det uomtvistelige består: Voldtekt- likesom ran og mord, er kriminelt og skal straffes.  I det øyeblikket en person har sex med en som ikke vil, så skjer ett overgrep, Å bruke ord som «delansvar» i slike saker er å tillegge gjerningsmannen legitimitet i sin handling.

Voldtekt kan ikke, og skal ikke på noen måte graderes. Ved å gradere, vil man anerkjenne at i visse situasjoner er det helt uakseptabelt å ta for seg av kroppen til en annen person, mens i andre situasjoner er det litt mere greit.

Daisy Sjursø

for Kvinnefronten