Uenighet er ikke farlig

Først publisert på Radikal Portal 29.10.2015

I helgen inviterte Kvinnefronten til Feministisk frigjøringsfestival – en festival med fokus på internasjonal kvinnekamp og synliggjøring av KFs internasjonale samarbeid og prosjekter. Blant innlederne var flere av Kvinnefrontens internasjonale samarbeidspartnere. Vi kan nevne Emmy-pris vinnende Ruchira Gupta, stifteren av organisasjonen Apne Aap, en organisasjon som hjelper kvinner og barn ut av prostitusjon i India. Tilstede var Rachel Moran, forfatter, overlevende fra prostitusjon og stifteren av organisasjonen SPACE. Urfolkskvinners liv ble satt på agendaen av Nord-Amerikanske, Kurdiske og Samiske kvinner som var invitert til festivalen som fant sted på Ingensteds i Oslo .

På festivalen var også Julie Bindel. Bindel er journalist i avisa The Guardian og stifter av organisasjonen ”Justice for Women” som arbeider mot vold mot kvinner. Hun er kåret til en av Storbritannia mest innflytelsesrike skeive personer – og i over 30 år har hun arbeidet mot sexindustrien. Bindel er kjent for å være en svært hardtslående og kontroversiell debattant. Vi ble oppmerksom på henne som en kunnskapsrik innleder under FN kvinnekonvensjons møter i mars. Til festivalen vår kom hun for å delta i panelet «Frigjøring fra prostitusjon», og for å snakke om sin nye bok som er en detaljert studie av den globale sexindustrien.

I 2004 kom Bindel med uttalelser i en kronikk som uten tvil var transfobiske. Hun har senere beklaget uttalelsene, og hun har tatt aktivt avstand fra hatefulle ytringer og trusler mot transpersoner. Med bakgrunn i dette, men også på grunn av hennes meninger om kjønnsidentitet, har hun flere ganger blitt nektet å delta i debatter. Hun har mottatt drapstrusler, og stadig forsøkt nektet taletid på arrangementer. Hun har blitt en av mange feminister som har blitt såkalt ”no-platformed”. No-platform er ideen om at visse synspunkter ikke har rett til å komme til uttrykk i den offentlige debatten. Dette virkemiddelet for å begrense ytringsfriheten var tidligere forbeholdt voldelig facister og aktive «hatpratere», nå rammer det også i stor grad kontroversielle feminister. For Bindel toppet det hele seg da invitasjonen til debatten om feminisme og ytringsfrihet hos Manchester University ble trukket i frykt for at hun skulle påvirke universitetets “safe space policy”. Invitasjonen til MRA-aktivisten (mens rights activist) som også var invitert ble stående. For oss som feminister er det vanskelig å ikke se dette som noe annet enn at kvinner blir straffet hardere enn menn for å ha kontroversielle meninger.

Vi var nok ikke fullt klar over hvor kontroversiell Bindel var før kritikken av vår invitasjon av henne kom. La det være klart, vi hadde aldri invitert Bindel til å snakke i en debatt om transkvinners marginaliserte livsforhold. Et mål for enhver debatt bør være at man skal kunne diskutere og være uenig, også temaer som kjønnsidentitet, men man bør strebe etter å unngå å såre marginaliserte grupper, spesielt når man snakker fra det privilegerte ståstedet. Her har Bindel feilet flere ganger.

Vi er glad for at en viktig debatt om feministers privilegieblindhet ble reist og den vil følges opp fra vår side. Vi står fremdeles for vår avgjørelse om å la Bindel delta i dette panelet for å snakke om sexindustrien.

Det skal presiseres at i samtalen sa Julie Bindel ingenting kritikkverdig mot transpersoner. Som dere kan høre på denne lydfilen:(Rachel Moran svarer kort først, deretter svarer Bindel)

(lyd mangler)

Her ytret Bindel tvert imot et engasjement for transpersoner som en svært marginalisert gruppe innen prostitusjon, og hun etterlyste flere transpersoner til å bli med i kampen for avskaffelse av prostitusjon.

Vi synes det har vært særlig trist å se i kritikken vi har mottatt hvordan det blir snakket om prostitusjon og diskriminering av transpersoner. Å påstå at man må akseptere prostitusjon fordi transpersoner har større sannsynlighet for å havne i prostitusjon, er bakvendt. At sosialt marginaliserte grupper, inkludert fattige, minoriteter, urfolk og transpersoner har større sannsynlighet for å havne i prostitusjon, viser at dette ikke er frivillig valgt, men handler om utnyttelse av folk med få eller ingen andre muligheter til å overleve. Ytringer som at Kvinnefronten kanskje synes det er “ chill at transfolk stryker med“, fremmer ikke et konstruktivt debattklima.
Vår intensjon har aldri vært å støte, såre eller utstøte transpersoner. Tvert om er vårt mål ikke mindre ambisiøst enn ”et samfunn hvor alle kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på̊ likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.”(Les: Vårt handlingsprogram)  Alle er velkommen til å jobbe sammen med oss i kampen mot kvinneundertrykking og diskriminering, og vi mener at begrepet kvinne rommer alle som definerer seg som kvinne.

Bindel og kritikere fra transmiljøet definerer kjønnsidentitet på forskjellige måter, og dette er ikke noe nytt. Det er uenighet i alle feministiske miljøer – også innad hos oss, hvordan vi definerer kjønn og kjønnsidentiteter. Men dette er ikke meningsytringer det bør legges lokk på. Det er behov for flere diskusjoner og mere dialog. Vi tåler kritikk og anerkjenner at vi har mye å lære av transmiljøet, men vi insisterer også på at det må være rom for uenighet og at man må godta at feminister kan diskutere sin egen analyse av kjønn.

/Arbeidsutvalget i Kvinnefronten