Kvinnedagen: en oppklaring
Faksimile fra Klassekampen 27. januar 2022
I Klassekampen 25. januar går politisk nestleder i Skeiv Ungdom, Jane-Victorius G. Bonsaksen, ut mot 8.marskomiteen i Oslo fordi bare de som definerer seg som kvinner, har stemmerett på årets parolemøte. Flere stiller spørsmål ved vedtektsendringene som ble foreslått av Kvinnefronten i Oslo og Kvinnegruppa Ottar i Oslo, og vi ser at det er behov for en oppklaring.
8. mars er den internasjonale kvinnedagen og har blitt markert over hele verden siden 1910. Alle undertrykte grupper har rett til å organisere seg på sine egne politiske kampdager og legge premissene for sin egen frigjøringskamp. Det gjelder også kvinner.
Tidligere sa 8. marskomiteens vedtekter at «alle som ikke definerer seg som menn, har stemmerett». Men 8. mars er ikke «ikke-menn-dagen» – det er jo kvinnedagen!
Å gi stemmerett til «ikke-menn» setter mannen og det mannlige som normen, og fokuserer på det vi ikke er (menn), istedenfor det vi faktisk er; kvinner. Det er en patriarkalsk ide som gjør kvinner til avviket fordi vi ikke er menn. Kvinnefronten i Oslo og Kvinnegruppa Ottar i Oslo sendte inn et helhetlig forslag til konstitueringsmøtet 7. oktober i fjor: «Personer med engasjement for kvinnekamp og kvinnesak kan delta. De som definerer seg som kvinner har tale-, forslags- og stemmerett.»
Forslaget vårt handla ikke bare om hvem som har stemmerett, men innebar også en tydeliggjøring av at 8. mars er den internasjonale kvinnedagen og presiserer at parolemøtene er for personer med engasjement for kvinnekamp og kvinnesak. Det betyr at alle som ikke definerer seg som kvinner fortsatt har møterett, og selvfølgelig er velkommen til å gå bak en av de 24 kvinnepolitiske hovedparolene vi vedtar i 8. marstoget. Alle som ikke definerer seg som kvinner, må gjerne vise solidaritet resten av året også.
«Den nye formuleringa setter kvinner i sentrum.»
Endringsforslaget ble vedtatt med over tre fjerdedels flertall hvor alle ikke-menn, etter de gamle vedtektene, selvfølgelig hadde mulighet til å delta, sende inn andre forslag og stemme. At det går over tre måneder før Skeiv Ungdom oppdager og engasjerer seg i 8.mars-komiteens vedtekter, sier sitt om deres engasjement for 8. mars-arbeidet.
Den nye formuleringa setter kvinner i sentrum, og på selveste 8. mars er det helt på sin plass. Vi er halvparten av befolkninga i Norge og i hele verden, og på 8. mars organiserer vi oss over hele verden for å løfte kvinnepolitiske saker. Kvinner kalles ofte «verdens største minoritet» fordi vi er halvparten av befolkninga, men vi har mindre penger, makt, ressurser og rettigheter enn menn.
Kvinneorganisering har alltid møtt motstand, til og med på vår egen kampdag.
Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar støtter undertrykte gruppers rett til å organisere seg for å legge premissene for sin egen frigjøringskamp og stille krav på vegne av sin egen gruppe.
Det finnes mange andre arenaer og dager der de som ikke definerer seg som kvinner, kan løfte fram sine kampsaker, og dette støtter vi fullt ut. På den internasjonale kvinnedagen er det kvinnenes tur.
Signert Sunniva Leikanger Yndestad, på vegne av styret i Kvinnefronten i Oslo, Hanne Størset og Martine Votvik, på vegne av styret i Kvinnegruppa Ottar i Oslo