Kvinnefrontens innspill til ny Abortlov i Norge

Kvinnefronten har sendt inn følgende innspill til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget om Abortloven, Prop. 117 L

Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon og er Norges eldste radikale kvinneorganisasjon. Vi takker for muligheten for å komme med innspill til høringen helse- og omsorgskomiteen har til Prop 117 l “Lov om abort”.

Vi protesterte mot abortnemndene da dagens lov ble vedtatt i 1978 og det gjør vi også nå.

Kvinnefronten krever disse endringene i lovforslaget:

• endre formålsparagrafen slik at den ivaretar kvinners selvbestemmelse og ikke på påfører skyld og skam

• avskaffe abortnemndene

• ny §3d presiserer at medisinske forhold og kvinnens egen vurdering skal vektlegges. 

• ingen absolutt grense på 22 uker

• reservasjonsretten for helsepersonell må avvikles.

• at abort skal være gratis for alle som oppholder seg i Norge.

• synliggjøring av kvinner i lovteksten

Formålsparagrafen

§1 Formålsparagrafen er delvis et stort og gledelig framskritt. Sitat:  “Loven skal sikre den gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter, og at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte…. Loven skal sikre den gravide mulighet til å ta selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv basert på objektiv og nøytral informasjon” Dette er en formålsparagraf Kvinnefronten kan slutte opp om. Men dessverre, setningen “Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet”, som begrunner opprettholdelsen av abortnemndene, gjør resten av formålsparagrafen ugyldig. Det bygger på en underliggende oppfatning av at kvinner ikke respekterer ufødte liv.

Det er kvinnen som er fosterets beskytter og det er kun kvinnen som kan gi fosteret verdi. Når kvinner tar avgjørelser om abort eller ikke, handler det om respekt for fosteret, her og nå, og framtidige livsutsikter.

Oppfatningen om at “å sikre det ufødte liv” må inn i loven bidrar til skyld og skam knyttet til det å ta, eller ha tatt, abort. Nettopp omsorg for og kjærlighet til allerede fødte barn, til fosteret, hensyn til familie og eget liv, begrunner valg om abort.

Abortnemndene

NOU2023:29 Abort i Norge og Prop 117 l (2023-24) Lov om abort gir viktige bidrag til forståelsen av kvinners menneskerettigheter og abort. Vi slutter oss til beskrivelsene i begge dokumentene av hvordan abortnemndene er svært inngripende i kvinners liv. Abortnemndene er en særegen institusjon i norsk lovverk. Det eneste som kjennetegner de som kan umyndiggjøres i nemnda, er at de er gravide. Å bli tvunget til å fullføre et svangerskap er langt mer inngripende enn å bli tvunget til en abort, men dette problematiseres ikke NOUen eller Prop 117.

Abortnemndene representerer store og alvorlige begrensninger i kvinners menneskerettigheter ved at de setter kvinner under vergemål, uten den rettssikkerheten som andre under vergemål har. Kvinner som i alle andre forhold i livet regnes som ansvarlige og myndige fratas myndigheten i møtet med abortnemnd.

Abortutvalget beskriver at abortnemndene har symbolsk betydning når de i 98% av tilfellene tilslutter seg den gravide kvinnens etiske vurderinger og beslutning.

En lov med abortnemnder etter 18. uke vil med andre ord overlate til ca 140 kvinner årlig å gå gjennom «ritualet abortnemnd» og tåle angsten og umyndiggjøringen for å bære bevisbyrden for det staten kaller “respekt for det ufødte liv”. 

Ingen vet hvor mange av de som får avslag i nemnde som føder levende barn. Abortnemndne forhindrer ingen aborter, de forsinker dem eller i verste fall bidrar til at kvinner reiser ut av landet for abort eller tar uassisterte aborter.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) samlet den beste kunnskapen om medisinsk forsvarlig og trygge aborter da de lagde nye retningslinjer i 2022. Per i dag er det ingen politiske partier i Norge som har program som følger WHO. La det ikke være til hinder for å vedta en lov med kvinners helse og rettigheter som formål.

Kvinnefronten ønsker en abortlov uten abortnemnder. Siden det ikke ser ut til å være politisk flertall til full selvbestemt abort i Stortinget i denne omgang, vil vi derfor kommentere kriteriene for å få tillatelse til abort.

Paragraf 3 c-d
Den foreslåtte §3 c-d representerer en betydelig innstramming sammenlignet med dagens §2 c. Det er blitt feilaktig fremstilt som om den nye abortloven utvider kriteriene. I kapittel 20 står det: "Av hensyn til den gravide og en skånsom prosess vil imidlertid ikke hun i slike tilfeller måtte begrunne sitt valg om abort. Det er tilstrekkelig at medisinske forhold dokumenteres". Likevel er dette en villedende framstilling, ettersom kapittel 8, "Vilkår for å innvilge abort etter grensen for selvbestemmelse", slår fast at "Til forskjell fra dagens bestemmelser, er adgangen til abort ikke knyttet direkte til forhold ved fosteret" 

Dette åpner døren for at kvinner som møter abortnemndene tvinges til å fremstille seg som svake eller ressurssvake, noe som gjør prosessen enda mer ydmykende og krenkende. Dette styrker nemndenes uakseptable inngripen i kvinners rett til verdighet og menneskerettigheter, inkludert retten til privatliv.

Kvinnefronten mener at denne loven forsterker undertrykkelsen av kvinners selvbestemmelse, og vi krever at den nye §3 d tydelig slår fast at medisinske forhold og kvinnens egen vurdering skal være avgjørende. Nemndene har ingen plass i et moderne, rettferdig samfunn.

Utvidelse av abortnemndene med jurist

Hvis Stortinget vedtar å beholde nemndene og utvide nemndene med jurist ber vi dere sørge for at det i forskriftene understrekes at juristen skal ivareta kvinnens rettssikkerhet, som departementet antyder på s 92 i proposisjonen. Selve begrunnelsen for abortnemndene knyttes til begrepet “ fostertes rettssikkerhet” og det er grunn til å frykte at juristene kan gi det mest oppmerksomhet og tolke lovverket konservativt. 

Ingen absolutt grense på 22 uker 

Vi mener at det ikke skal være et absolutt forbud mot abort etter 22. uke i loven hvis forsteret ikke har en alvorlig tilstand. 

Vi viser til Kap. 5.4 om den gravide kvinnens menneskerettigheter og særlig 5.4.2.3 Forbudet mot tortur. Sitat: “Samlet sett må det legges til grunn at forbudet mot tortur pålegger statene en viss plikt til å åpne for abort i saker der svangerskapet er et resultat av voldtekt eller incest, …” Sitat slutt.  Vi mener at dette kan gjelde flere like traumatiske og kaotiste livssituasjoner som svært ung alder, psykiske lidelser, sterk sosial kontroll, kvinner som har vært på flukt uten tilgang til trygg abort, o.l. Nesten alle barn og kvinner som er i slike situasjoner vil be om abort lenge før utgangen av uke 22, men Stortinget må sikre at det er mulig å ivareta de få, sårbare og spesielt alvorlige tilfellene. 

Vi foreslår derfor at Stortinget legger til “... og ved incest, voldtekt, mindreårige og andre særlige tilfeller” i siste setning i §3. 

Reservasjonsretten for helsepersonell må avvikles

Kvinner som tar abort, er den eneste pasientgruppa eller diagnosen helsepersonell kan reservere seg mot i dag. Abort er lovlig, og kvinner som benytter seg av sin lovlige rettighet, må få lik rett på helsehjelp.  Kvinnefronten mener det ikke skal være reservasjonsrett til sykepleiere, jordmødre og leger til abortloven

Abort skal være gratis for alle som oppholder seg i Norge

Kvinner uten fast opphold er ofte mer utsatte enn de som allerede har tilgang til gratis helsetjenester under graviditet og fødsel. Kvinnefronten mener derfor at det må presiseres at abort skal være gratis for alle som oppholder seg i riket, jf §2.

Kjønnsnøytralt språk

Kvinnefronten mener det er svært problematisk at ordet «kvinne» er utelatt i forslaget til ny abortlov. Det kjønnsnøytrale språket, som er tatt i bruk i flere norske lover, har fått gjentatt kritikk fra FNs kvinnekomité. Å fjerne kvinner fra språket usynliggjør oss  og er en del av den strukturelle volden mot kvinner.

Abortloven skal inkludere alle som trenger abort, og det er fullt mulig å gjøre dette samtidig som man synliggjør kvinner. Denne synliggjøringen er viktig  fordi loven, historisk og i dag, handler om kontroll over kvinners kropper og reproduktive rettigheter.

Dersom det var menn som ble gravide, ville vi trolig ikke hatt en egen abortlov – abort ville vært en vanlig del av norsk helsehjelp, uten stigmatisering og restriksjoner.

For at den nye abortloven skal være rettferdig, må den ivareta alle, samtidig som kvinner anerkjennes som den primære gruppen loven berører. 

Vi stiller oss bak høringsinnspillet fra Kvinnebevegelsens abortutvalg, som vi sammen med flere organisasjoner og fagpersoner er en del av.