Rettstrygghet for voldtektsutsatte – samtykkelov nå!

Innlegget ble først publisert hos Trønderdebatt.no

Skrevet av Heidi Ingeborg Klokkervold, landsstyremedlem i Kvinnefronten.

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nyere undersøkelser viser at 22 % kvinner i Norge har vært utsatt for minst en voldtekt i løpet av live ifølge FHIt. Nær halvparten har vært utsatt for voldtekt mer enn en gang. 41 % av kvinnene som ble utsatt for voldtekt ved bruk av vold fryktet at de ville bli drept, eller skadet.

Halvparten av kvinnene som ble utsatt for voldtekt ved bruk av vold var under 18 år. Rundt 40 % av alle anmeldte voldtekter skjedde i forbindelse med fest, og ofte kjente partene hverandre. Ifølge FHI har 3 % av mennene blitt utsatt for voldtekt minst en gang i livet.

Altfor mange blir møtt med fordommer og myter knyttet til voldtekten. Veldig få voldtektssaker blir anmeldt, behandlingstiden er for lang, og nesten ingen saker fører til domfellelse. Dette viser en tilnærmet straffrihet for voldtekt i Norge. Det er flere tiltak som må til for å sørge for flere domfellelser.

I Sverige har en samtykkelov gitt 75 prosent flere voldtektsdommer. Nå har også Danmark innført samtykkelov, da er det på tide Norge følger etter.

I dag henlegges voldtektsanmeldelser av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølge som voldtekt. Konsekvensen av dette er at altfor mange voldtekter ikke kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Voldtektsbestemmelsene i den norske straffeloven er ikke i overensstemmelse med menneskerettighetene som pålegger staten å kriminalisere ufrivillig seksuell omgang.

Straffelovbestemmelsen må derfor endres slik at den definerer at all seksuell kontakt skal være frivillig. På den måten kan norsk lovgivning bedre ivareta rettssikkerheten for voldtektsofre.

En annen er å styrke politiets voldtektsarbeid- og etterforskning ved å styrke Kripos sin voldtektsgruppe, og sørge for at ekspertgruppen involveres i alle saker. En samtykkelov vil gi kvinner og menn som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt.

Den nåværende voldtektsbestemmelsen inneholder ikke et krav om at den seksuelle omgangen skal være frivillig, men begrenses i stedet til å beskrive bestemte omstendighetene som utelukker et gyldig samtykke, som bruk av vold, truende adferd, eller bevisstløshet.

En rekke kvinneorganisasjoner, som Kvinnefronten i tillegg til Amnesty og AUF, har i flere år oppfordret norske myndigheter til å få på plass en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Forventintningene var derfor stor da regjeringen i Hurdalsplattformen i 2021 skulle komme med endring i straffeloven slik at ordlyden skal tydeliggjøre at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt, ofte kalt for samtykkelov. Tre år etter at regjeringen la fram sin politiske plattform, har det ennå ikke kommet forslag til samtykkelov.

Torsdag 17. oktober overleverte Amnesty 80 000 underskrifter til justisminister Emilie Enger Mehl. «Vi trenger en lov som slår fast at sex uten samtykke er voldtekt. Vi trenger en samtykkelov nå!»

Vi har sett at lovendring nytter og kan redde liv.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) fikk endret loven om omvendt voldsalarm slik at det nå er lettere å gi en voldsutøver fotlenke i 2023. Lovendringen innebærer blant annet at påtalemyndigheten ikke trenger å gå via retten for for å ilegge omvendt voldsalarm. Ifølge NRK har like mange blitt pålagt omvendt voldsalarm i løpet av et halvt år etter lovendringen trådte i kraft som de siste 10 årene til sammen, fra 2013–2023. Så langt i år er 7 utsatt for partnerdrap, mens dobbelt så mange ble drept i samme tidsrom i fjor.