Kvinners stemmer må bli hørt

Faksimile fra Klassekampen 2. april 2022

I Hurdalsplattformen bestemte regjeringen seg for å «nedsette et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder». Kravet fra kvinnebevegelsen har vært å avskaffe abortnemndene, og flere partier har gått inn for å øke rammene for selvbestemt abort.

Utgangspunktet for at Kvinnefronten ble stiftet i 1972, var abortkampen. I løpet av de 50 årene har flere generasjoner opparbeidet seg kunnskap både om forskning og kvinners egne erfaringer. Kvinnebevegelsen bør få en plass i utvalget for å representere kvinners interesser og bidra med vår kunnskap for å sikre at utvalgets utredning blir opplyst.

Abortpolitikken i Norge har vært preget av mistenksomhet og spørsmålstegn rundt kvinners motiver. Da medisinsk abort (abortpiller) ble introdusert, ble det sagt at nå kommer kvinner til å slutte med prevensjon og ta abort i stedet. Det skjedde selvsagt ikke. De samme argumentene hører vi rundt debatten om abortnemnder: Hvis vi fjerner nemndene, vil flere kvinner ta senabort. Dette finnes det ikke belegg for å mene. Det er ikke flere senaborter i Sverige, som har selvbestemt abort frem til uke 18. Det samme gjelder Island og Canada, som har enda høyere grense for selvbestemmelse.

Abort før uke 12 gjøres når kvinner ikke ønsker å få barn, og mange føler lettelse etterpå. Etter uke 12 handler abortspørsmålet i stor grad om ønskede graviditeter der fosteret eller mor har fått påvist en alvorlig diagnose, og kvinnen befinner seg i en krise. Vi vet noe om hvordan det er stå foran en slik nemnd: Kvinner har fortalt forskere om skam, skyld og krenkelse, at de ikke fikk lov til å gi uttrykk for ambivalens, og at det er en enorm påkjenning i en krise.

«Abortpolitikken i Norge har vært preget av mistenksomhet overfor kvinners motiver.»

Vi ønsker alternativer til dagens praksis der kvinner blir møtt med respekt og omtanke. Vi ønsker et helsevesen der kvinner åpent og ærlig får lov til å eie sin egen historie foran helsepersonell, og dermed kan få hjelpen de trenger før og etter avgjørelsen. Nå blir kvinner sendt på gangen av nemnden når en av de viktigste avgjørelsene i livene deres tas.

Det er stadig mer åpenhet rundt selvbestemt abort i samfunnet, og det er også en helt vanlig erfaring. Hver tredje kvinne i Norge har tatt en abort. Likevel ser vi at i debatten de siste årene har store deler av det politiske Norge og mediene – bevisst og ubevisst – begynt å bruke abortmotstandernes retorikk med nyord som sorteringssamfunn, tvillingabort og downsparagraf. Dette er ikke nøytrale begreper som beskriver fosterdiagnostikk og selektiv abort. Det er begreper som bidrar til å feilinformere og mistenkeliggjøre kvinner.

Kvinnefronten ønsker å bidra til en debatt som ikke setter spørsmålstegn ved om kvinner kan ta gode og moralske valg for sine egne liv. Kvinner trenger en tydelig stemme i abortutvalget. Det vil representanter for kvinnebevegelsen sikre.

I flere år har hovedparolen i landets største 8.mars-tog vært krav om å avskaffe abortnemndene. Når alternativene skal utredes, krever vi å få komme inn fra gatene til rommet der en mangeårig strid skal avgjøres.

Signert: Cathrine Linn Kristiansen og Rose Teigen-Fagerheim, talskvinner for Kvinnefronten.

Forrige
Forrige

Påskehilsen fra Mørketall

Neste
Neste

Ledig stilling i Kvinnefronten i Oslo