Myter om abort
(Denne artikkelen ble publisert i Klassekampen 26.november 2024 og er skrevet av Eli Aaby, jordmor, medlem av Kvinnefronten og Kvinnebevegelsens abortutvalg.)
https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-26/debatt-myter-om-abort/MAZW
Det ser nå ut til at det blir flertall på Stortinget 3. desember for en ny abortlov hvor kvinners sjølbestemmelse utvides til 18. uke i svangerskapet. Dette er et stort framskritt, men ingen full seier for oss som er opptatt av kvinner og barns liv og helse.
Det er mange myter som gjentas i ordskiftet. Mange motstandere av utvidelse av sjølbestemmelsen er også motstandere av abort, noen ønsker å beholde dagens lov, andre vil ha et forbud. Propagandaen fra Menneskeverd og Pro Life viser det. «Fosterets rettsvern» er et uttrykk som bare brukes når det er snakk om abort, ikke når vi snakker om ressurser til helsestasjonene eller sentralisering av fødetilbudet.
Spørsmålet om utvidelsen nå handler om hvem som skal bestemme mellom uke 13 og 18. Er det den gravide eller vilt fremmede mennesker helseforetakene peker ut? De siste åra har abortnemndene godtatt 99 prosent av søknadene om abort før 18. uke; likevel mener noen at det er bedre at de fremmede menneskene bestemmer enn hun som er gravid. Hvis hun får avslag, må hun gjennom enda en runde i ankenemnd, reise til utlandet for abort eller skaffe seg abortmedisinene selv. Eller hun må vente på at fosteret skal dø, eller gjennomgå et svangerskap andre har bestemt at hun skal fullføre, og ta livslangt ansvar for et barn. De som vil beholde nemndene, glemmer at de ikke har ansvar for oppfølging etter at nemndsmøtet er over, da overlates alt ansvar til kvinnen igjen.
Når kvinner forteller om frykt for å bli avvist og avmakt i møte med nemnda, gjør det inntrykk på meg. Eivor Oftestad (Klassekampen 21. november) er redd for at kvinner blir mer overlatt til seg sjøl uten abortnemndene. Mener hun virkelig at det er bedre å bli satt under vergemål av abortnemnda enn å ha råderett i eget liv og sjøl velge hvem en vil rådføre seg med?
Oftestad blander også inn bioteknologi og de mulighetene og etiske problemstillingene utviklingen reiser. Abortnemndene hverken framskynder eller bremser den utviklingen, så hvorfor blande sammen de to debattene?