Statsbudsjetthøring: Finansiering av kvinnebevegelsen, kontantstøtte og barnehage
Kvinnefrontens innspill til Statsbudsjettet 2023, kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen
Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig radikalfeministisk kvinneorganisasjon. Vi jobber for full kvinnefrigjøring, og engasjerer oss i et vidt spekter av saker, fra arbeidsliv, vold, familieliv, porno og prostitusjon til internasjonal solidaritet. Vi har drevet et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden oppstarten i 1972.
Maiken Sætran Lium i høringa.
Finansiering av kvinneorganisasjoner
Det er et demokratisk problem at kvinneorganisasjoner fortsatt får for lite støtte i sitt arbeid for å mobilisere kvinner i kampen for å realisere likestilling i Norge. Den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen i kampen for kvinners rettigheter og for å få kvinner til å søke politisk makt i fagbevegelsen og i folkevalgte organer. Økt støtte til kvinneorganisasjoner over statsbudsjettet er derfor avgjørende for å trekke flere med – og få fram flere perspektiver – i demokratiske prosesser.
Potten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner er den samme som i fjor, 12,5 millioner. Denne potten deles med veldig mange organisasjoner, blant annet Mannsforum og Reform, som fikk nesten dobbelt så mye som Kvinnefronten i årets tilskudd
Det er også et tankekors at kvinneorganisasjonene samles under «familie og likestilling», mens de skeive organisasjonene har sin egen kategori. Det skilles heller ikke i tilskuddsordninger til likestilling med et kvinneperspektiv og andre organisasjoner på familiefeltet. Kvinnepolitiske likestillingsorganisasjoner bør sikres økonomisk støtte gjennom en egen, øremerket tilskuddsordning. I Sverige heter dette Förordning om statsbidrag för kvinnors organisering, og Oslo Kommune har en egen tilskuddsordning for likestilling og kvinnefrigjøring. Tilskuddet fra Oslo Kommune har gitt mer støtte til flere kvinneorganisasjoner enn de statlige midlene til driftstilskudd gjennom Bufdir. Kvinnefronten ber om at potten økes til 40 millioner kroner.
I Sverige er søknadsfristen på de statlige midlene til kvinners organisering i oktober og utbetalingen i desember året før midlene skal brukes. I Norge var søknadsfristen 1.3.22. Midlene utbetales ofte i juni det året pengene skal brukes. Dette er et problem for fattige organisasjoner som ikke har en reservekapital de kan bruke av mens de venter på nye tilskudd. Svært mye av aktiviteten som koster penger blir dermed konsentrert til høsten. Kvinnefronten ber derfor om at fristene for søknad og innvilgelse endres.
Kontantstøtte og barnehage
Kvinnefronten mener at kontantstøtteordninga må avskaffes. Et overveldende flertall av mottakerne av kontantstøtte er i dag kvinner. Dette viser at ordninga er med på å holde kvinner tilbake fra arbeidslivet og å gjøre dem mindre økonomisk sjølstendige. Det er mange andre samfunnsendringer som ville gjort mer for kvinners og familiers valgfrihet enn kontantstøtta, som 6 timers normalarbeidsdag med lønnskompensasjon, reell likelønn og kamp mot den seksualiserte volden kvinner daglig utsettes for. Kontantstøtta gir ikke reell valgfrihet for kvinner og familier, den holder mange av oss tilbake. Dette henger naturligvis sammen med mange andre områder av likestillings- og familiepolitikken, som for eksempel på barnehagefeltet. Kvinnefronten ser behov for gode, offentlige barnehager hvor pengene går til barnas beste og ikke til profitt for barnehageeiere. Vi mener gratis barnehage til alle barn er et mye viktigere skritt i retning av likestilling og kvinnefrigjøring enn det kontantstøtta er. Barn trenger lekekamerater og samfunnet trenger kvinners kompetanse.
Kvinnelobbyen
Kvinnefronten sammen med flere kvinneorganisasjoner er medlem av Kvinnelobbyen som ikke får noen bevilgninger eller ikke kan søke BUFDIR midler da det er en paraplyorganisasjon. Kvinnelobbyen må få tilskudd, slik andre kvinnelobbyer i Europa får.