Straffelovrådets forslag vil gi få mennesker bedre vern mot overgrep og prostitusjon
Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 2. januar 2023.
Skrevet av Maiken Sætran Lium (nestleder) og Daisy Elizabeth Sjursø (talskvinne), Kvinnefronten
Regjeringen må nå ta ansvar for sexkjøpsloven, som er et av våre sterkeste virkemidler for reell likestilling.
Fem dager før julaften kom endelig Straffelovrådets utredning av straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd. Forslagene til endringer var tidenes mest skuffende julegave for barn og unge som står i fare for å bli utnyttet seksuelt, for kommende voldtektsofre og for mennesker som lever i prostitusjon.
Utvalget foreslår å senke den seksuelle lavalderen fra 16 til 15 år. Den største praktiske konsekvensen av dette er at det blir enklere å forgripe seg på barn uten å bli dømt. Kvinnefronten ser med uro på forslaget.
Uklar ordlyd
Norge har i løpet av årene fått kritikk fra blant annet FNs kvinnekomité fordi vi ikke har en samtykkebasert voldtektslovgivning i tråd med Istanbulkonvensjonen. Det var derfor knyttet stor spenning til punktet om ny voldtektslovgivning.
Strafferådet foreslår en ny bestemmelse som sier at voldtekt rammer seksuell omgang med «noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling». Vi erkjenner at forslaget som nå foreligger, er bedre enn loven vi har i dag, men er bekymret for at ordlyden i praksis ikke vil fungere som en fullgod samtykkelov.
Ordlyden er altfor uklar når det gjelder passivitet og såkalte «frys»-reaksjoner.
Og her vil vi være tydelige: Etter årevis med kamp for reell rettssikkerhet for kvinner tar vi ikke til takke med noe halvveis.
“Etter årevis med kamp for reell rettssikkerhet for kvinner tar vi ikke til takke med noe halvveis”
Feil fokus
Kvinnefronten reagerer også på utvalgets anbefaling om å avkriminalisere sexkjøp som ikke innebærer seksuelle krenkelser, altså det som kalles frivillig sex mellom en som selger, og en som kjøper sex.
Vi vet at den største driveren inn i prostitusjon langt ifra er frivillighet, men heller fattigdom, og at nær 90 prosent av mennesker i prostitusjon ønsker seg ut, ifølge en internasjonal studie. Krenkelsen det er, og traumene det medfører å ha sex når man egentlig ikke ønsker det, forsvinner ikke selv om man får betalt for det.
Kvinnefronten provoseres derfor av at alle disse menneskenes daglige opplevelser av seksuelle krenkelser ikke tas hensyn til, og at utvalget heller fokuserer på å sikre tilgangen på kunder for den lille prosenten av den globale sexindustrien som ønsker å selge sex.
I mediene leser vi om alenemødre som ber om økonomisk hjelp på Finn.no for å klare seg gjennom julen, som får tilbud fra fremmede menn om å selge dem sex. Mens vi opplever fattigdom i større omfang enn vi har gjort i Norge på årtier, anbefales vi å avkriminalisere sexkjøp, altså å gjøre det lovlig å kjøpe en annens kropp.
Flere ressurser
Vi ønsker også å poengtere hvor tonedøv anbefalingen er når EUs medlemsland samtidig går i motsatt retning. De arbeider for en sexkjøpslov i EU gjennom plattformen Brussels Call.
Kvinnefronten krever igjen at regjeringen tar ansvar for sexkjøpsloven, som er et av våre sterkeste virkemidler for reell likestilling. Uten den anerkjenner samfunnet kvinnekroppen som en handelsvare.