Menns vold mot kvinner

Et liv uten vold er en menneskerett. Menns vold mot kvinner er et globalt fenomen, og til hinder for kvinners rett til liv, helse, selvstendighet, utvikling og frihet. Skal kvinner ha samme livsmuligheter som menn, er det avgjørende at menns vold mot kvinner tar slutt.

Menns vold kan være seksuell, fysisk, psykisk, strategisk (i krig/konflikt) og økonomisk.

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og prostitusjon er vold mot kvinner.

Mange steder i verden er det forbundet med stor fare å elske den en vil og bryte med kjønnsrollene. Lesbiske, bifile, transpersoner og andre som bryter med kjønnsforventningene utsettes for vold og trakassering.

Menns vold rammer kvinner i alle kulturer, yrkesgrupper, i alle klasser og samfunnslag.

Slik situasjonen er i dag vil 1/3 av alle kvinner i verden oppleve grov vold fra en av sine nærmeste; far, bror, mann, onkel etc, i løpet av livet. I Norge oppgir nesten hver tiende kvinne å ha vært utsatt for potensielt livstruende vold. Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til skader, sykdom og død blant kvinner verden over. At menn voldtar kvinner er et stort folkehelseproblem. Hver tiende kvinne har vært utsatt for voldtekt. De fleste blir voldtatt av en mann de kjenner, svært få voldtekter er overfallsvoldtekter. Kvinner anmelder i større grad enn før, men det har ikke ført til økning i antall rettssaker og domfellelser. Straffeloven må endres for å ivareta kvinners rettssikkerhet. En samtykkebasert voldtektsbestemmelse må innebære krav til aktivt og løpende samtykke. Hvis det brytes grenser man ikke var enige om, f.eks om vold eller bruk av prevensjon, finnes det ikke lenger samtykke. Dette må også være dekket av voldtektsbestemmelsen i straffeloven.

Frykt for utfrysing og tap av familien er også faktorer som gjør det vanskelig for kvinner å bryte ut av voldelige og undertrykkende familieforhold.

Tvangsekteskap, æresdrap og andre overgrep som ofte er forsøkt rettferdiggjort gjennom religion bryter helt grunnleggende med retten til kontroll over egen kropp og eget liv. Det er viktig å se på hvordan debatten om disse spørsmåla føres, og se det i sammenheng med hetskampanjen som føres mot ikke-vestlige minoriteter generelt og muslimer spesielt. Kvinnedrap begått av menn med minoritetsbakgrunn kobles til kultur, mens kvinnedrap begått av etnisk norske menn kalles «familietragedier».

Kvinner med minoritetsbakgrunn kan være ekstra sårbare på grunn av språk, økonomi, kunnskap om rettigheter eller mangel på nettverk. Kvinner som kommer til Norge på familiegjenforening må være gift i 3 år før de får oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Denne 3-års regelen er til særlig hinder for kvinner som lever i voldelige forhold, men som ønsker å bli i Norge.

Kvinnefrontens mål er et samfunn uten prostitusjon. Prostitusjon er et resultat av manglende likestilling, og en årsak til manglende likestilling. Prostitusjon gir kvinner alvorlige psykiske og fysiske helseskader og er et uttrykk for kvinners underordnede stilling i alle samfunn.

Sexkjøpsloven er rettet mot menns etterspørsel og er et viktig virkemiddel. Men den må følges opp med finansiering, egne stillinger i politiet og exitprogrammer. Kvinner som vitner mot menneskehandlere må få beskyttelse og oppholdstillatelse i Norge.

Kvinnelige rusavhengige er en ekstra sårbar gruppe som ofte blir glemt. De blir diskriminerte og undertrykte både i sine egne miljøer og i møte med behandlingsapparatet og i samfunnet forøvrig. Kvinner i rusmiljøer er ekstra utsatt for psykisk, fysisk og seksuell vold og overgrep. Samtidig som behandlingstilbud for ruslidelser er tilrettelagt for menn, har stadig flere kvinnesentre blitt lagt ned de siste åra. Her trenger vi en holdningsendring, et bedre krisesentertilbud, et kvinnerettet behandlingstilbud og synliggjøring av stemmene og utfordringene til kvinnelige rusavhengige.

Kvinnefrontens politiske krav

Vi vil:

at krisesentre, voldtektsmottak og støttesentre mot incest sikres drift og gjøres tilgjengelig for alle kvinner og deres barn. Dette forutsetter en kraftig økning i den økonomiske støtten.
at det er voldsutøveren som må forlate hjemmet, og at det er voldsutøveren som må gå med alarm
opprette egne krisesenter for menn
at politi, rettsvesen, trygdeetat, sosialkontor og politikere øker sin kunnskap om vold mot kvinner, slik at kvinner og barn får reell beskyttelse mot voldelige menn og familiemedlemmer.
at det utarbeides handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle kommuner.
at det bygges opp spesialkompetanse på vold mot utsatte grupper; kvinner i prostitusjon, minoritetskvinner og kvinner med ulik funksjonsevne.
at særlig gutter og menn får kunnskap gjennom skolen om hvilke skader kvinnemishandling påfører kvinner og at kjøp av prostitusjon er ulovlig.
sette søkelys på norske prostitusjonskunder i utlandet, både turister, militære, politikere og andre menn på jobbreiser.
synliggjøre og ansvarliggjøre kundene i prostitusjon.
at ofre for trafficking ikke blir sendt ut av landet, eller dømt og fengslet for å ha oppgitt falsk identitet. De må få permanent opphold og beskyttelse.
ha en Nasjonal folkehelsekampanje mot voldtekt
ha en full gjennomgang av rettssystemet og påtalemyndigheten i voldtektssaker.
skjerpe voldtektslovgivningen med krav om uttrykt samtykke (samtykkelov)
at kvinners muligheter for selvstendig oppholdstillatelse i voldssaker styrkes.
fjerne inntektskravet for permanent oppholdstillatelse.
at krisesentertilbud for menn skal være en avdeling fysisk atskilt fra kvinnene
at politi og rettsvesen må øke sin kunnskap og øke prioriteringen av vold i nære relasjoner og overgrep
stryke politi og rettsvesen, Trygdeetat, sosialkontor og politikere øker sin kunnskap om vold mot kvinner, slik at kvinner og barn får reell beskyttelse mot voldelige menn og familiemedlemmer
ha økt bruk av omvendt voldsalarm, og at omvendt voldsalarm skal kunne brukes som forebyggende tiltak
ha økt prioritering av konsekvenser ved brudd på kontaktforbud
bedre tilgangen til lavterskel behandling og spesialisthelsetjeneste for voldsutsatte

Menn utøver vold mot kvinner verden over. Voldtekter, privat vold, strukturell vold (i krig) og ved tradisjoner og riter som er skadelige og dødelige for kvinner, herunder kjønnslemlestelse. Mange steder er det forbundet med stor fare å elske den en vil og lesbiske, bifile og transpersoner utsettes for vold og trakassering. I arbeidet mot disse formene for vold samarbeider vi med lokale organisasjoner som: Singida Inter-African Committee (Tanzania), Dodoma Inter African-Committee (Tanzania), WARMI (Peru), ACTPEW (Etiopia, Kenya), African Women’s Organisation (Østerrike), TAWREF (Tanzania)

I Norge er vi del av 25-novemberinitiativet, som arrangerer markeringer hvert år på FNs internasjonale dag for bekjempelse av vold mot kvinner.

Les de siste sakene om menns vold mot kvinner

Tilbake til oversikt